Samfunnsoppdraget

Avinors samfunnsoppdrag er å sikre hele Norge gode luftfartstjenester. Dette ansvaret innebærer å eie, drive og utvikle et landsdekkende nettverk av flyplasser for sivil sektor, samt en samlet flysikringstjeneste for både sivil og militær sektor.

Virksomheten skal drives på en sikker, effektiv og miljøvennlig måte, og sikre god tilgang for alle grupper reisende.

Norge er et land med store avstander og utfordrende topografi, og norsk næringsliv er internasjonalt orientert. Det betyr at næringslivet er helt avhengig av luftfarten.

Også for bosetting, reiseliv, helsevesen, utdanning, idrett og kultur er luftfarten av stor betydning.

Avinors overordnede sikkerhetsmål: Ingen luftfartsulykker eller alvorlige personskader der Avinor er involvert.

Sikkerhetspolitikk
Flysikkerhet har høyeste prioritet i Avinors virksomhet. Risikoen for at Avinor skal være årsak til eller medvirke til luftfartsulykker eller alvorlige luftfartshendelser skal holdes på et så lavt nivå som praktisk mulig.

Hvordan vi jobber for å nå målet
Sikkerhetspolitikken er basert på sikkerhetsmålet. Den skal legges til grunn ved planlegging, organisering og gjennomføring av alle aktiviteter i Avinor. I Avinor er alle sikkerhetskritiske arbeidsoperasjoner underlagt et konsernfelles styringssystem.

• Vi har kontroll på risikobildet slik at vi kan iverksette tiltak før noe skjer

• Vårt beredskapssystem sikrer at vi reduserer konsekvensene dersom det oppstår uønskede hendelser

• Vi arbeider systematisk med overvåking og forbedring av sikkerhetsstyringssystemet

• Vi har fokus på læring og erfaringsdeling

• Vi overvåker sikkerhetsstyringssystemet

Regelverk
Rammene for sikkerhetsarbeidet er et omfattende nasjonalt og internasjonalt regelverk.

Sikkerhetskultur
I Avinor definerer vi sikkerhetskultur som «det vi sier og det vi gjør som påvirker sikkerheten». Vi jobber jevnlig med å utvikle sikkerhetskulturen ved å iverksette tiltak som bidrar til at sikre systemer blir enda sikrere.

Grunnlaget for sikkerhetsarbeidet i Avinor er et omfattende nasjonalt og internasjonalt regelverk.

International Civil Aviation Organization (ICAO)
Alle land med sivil luftfart har sluttet seg til den FN-baserte organisasjonen for sivil luftfart, International Civil Aviation Organization (ICAO). ICAOs regelverk er likt for alle medlemsland.

European Aviation Safety Agency (EASA)
EU- og EØS-landene har i tillegg sitt eget felleseuropeiske organ for sivil luftfart – European Aviation Safety Agency (EASA) – med hovedkontor i Köln i Tyskland. EASA ble etablert for å ivareta og kontrollere sikkerheten innen sivil luftfart, og fungerer som EU sin regelverksutvikler og tilsynsmyndighet på flysikkerhetsområdet.

Luftfartstilsynet
I Norge er det Luftfartstilsynet som har ansvaret for å utarbeide forskrifter som regulerer alle deler av den sivile luftfarten. Forskrifter som regulerer flyplassdrift fastsettes fortsatt av norske myndigheter, men vil i hovedsak bygge på nye felleseuropeiske retningslinjer utarbeidet av EASA. Luftfartsloven er tilgjengelig på lovdata.no.

Samferdselsdepartementet
Samferdselsdepartementet har ansvar for rammevilkårene for luftfarten i Norge.

• Forskrift om avgifter på lufthavnene til Avinor AS

• Forskrift om avgifter på flysikringstjenester som ytes av Avinor Flysikring AS

Den europeiske kommisjonen
Den europeiske kommisjonen utformer direktiver som påvirker norsk luftfart gjennom Norges deltakelse i EØS.

Kommisjonen regulerer avgiftssystemet knyttet til flysikringstjenester (rute- og terminalavgifter) gjennom EU-direktiv 1794/2006.

Avinor
I Avinor er alle sikkerhetskritiske arbeidsoperasjoner underlagt et konsernfelles styringssystem. Dette sikrer at vi følger alle nasjonale og internasjonale lover og forskrifter.

I Avinor er det overskuddet fra de store lufthavnene med kommersielle inntekter som sørger for sikker og stabil drift av de mindre ulønnsomme lufthavnene ute i distriktene. 

Å drive en flyplass er kostbart. Selv om det lander et fly med kun én passasjer på en av Avinors lufthavner, skal tårntjeneste, brannberedskap, sikkerhetskontroll og andre nødvendige tjenester være fullt operative ved hver avgang og landing. I tillegg skal det drives renhold, vedlikehold gjennom året. Ved enkelte flyplasser blir det dermed store kostnader per passasjer, men dette koster faktisk ikke skattebetalerne en krone. 

Hvordan er dette mulig? 

Selv om Avinor har flere titalls lufthavner som isolert sett ikke er lønnsomme, finnes det en håndfull lufthavner som går i pluss. Dette er også de største, med Oslo lufthavn i spissen. Disse lufthavnene har et godt utviklet kommersielt tilbud som taxfreebutikker, restauranter, kiosker og ikke minst parkering, som genererer store inntekter inn i Avinor. Store deler av disse pengene fordeles så videre utover alle de ulønnsomme lufthavnene, som i et samvirkelag.