Elektrifiserte fly

Et av de sannsynlige tiltakene for å redusere utslipp av klimagasser er elektrifisering av alle deler av luftfarten, herunder drift av infrastruktur som bygg og anlegg, motorisert ferdsel på lufthavnene og selve flytrafikken.

Gode forutsetninger i Norge

Med et allerede etablert marked for korte flyvninger med små fly, betydelig erfaring og stor interesse for elektrifisering av transport og tilnærmet 100 prosent fornybar
elektrisitet, er Norge i en unik posisjon til å ta i bruk elektrifiserte fly.

Elektrifiserte fly defineres som fly som har en eller flere elektriske motorer for fremdrift i luften. Elektrisiteten som driver motorene kan komme fra ulike kilder: batterier, brenselceller eller hybridløsninger. Basert på informasjon Avinor har innhentet fra flyprodusentene er det realistisk å anta at de første elektrifiserte
flyene kan være i test- og utviklingsbasert trafikk på kortbanenettet i Norge omkring 2026, at de første flyrutene kan være elektrifisert fra 2027-28, og i større omfang i ordinær rutetrafikk fra omkring 2030. Norske luftfartsaktørers satsing på elektrifisering av luftfarten har vakt betydelig nasjonal og internasjonal oppsikt.

Flere flyprodusenter ser på Norge som et aktuelt marked for de førsteelektrifiserte passasjerflyene, som er forventet å være små og ha begrenset rekkevidde.

Legger til rette for infrastruktur

Avinors visjon er at innenrikstrafikken i Norge er elektrifisert i 2040, og selskapet har et ansvar for å tilrettelegge for denne utviklingen, særlig med hensyn til ladekapasitet og annen infrastruktur på lufthavnene. Avinor har derfor etablerte et eget internt program som skal legge til rette for nye energibærere (lading
og hydrogen) for fremtidens flyflåter på selskapets lufthavner.

Avinor kartla allerede i 2020 dagens og framtidig elkraftkapasitet
på selskapets lufthavner. Kartleggingen blir løpende ajourført. I forbindelse med forberedende arbeider til ny Nasjonal Transportplan har Avinor anslått at kostnadene, gitt en rekke forutsetninger, knyttet til ladekapasitet til luftfartøy på Avinors lufthavner frem til 2040 er i størrelsesorden 1,6 milliarder kroner. I 2022 gjennomførte DNV – på oppdrag fra Avinor – en kartlegging av fremtidige hydrogenleveranser til Avinors lufthavner. Analysearbeidet knyttet til hydrogen vil bli videreført og utvidet i 2023.

Tett bransjesamarbeid

I 2021 mottok Avinor og Norges luftsportforbund (NLF) en Pipistrel Velis Electro, verdens første typesertifiserte batterielektriske fly. At det er typesertifisert av europeiske luftfartsmyndigheter betyr at det blant annet kan brukes til
pilotopplæring. Flyet drives i et samarbeidsprosjekt mellom Avinor, NLF, SAS, Widerøe og klimastiftelsen ZERO. I 2022 ble det gjennomført en rekke demonstrasjonsflygninger med flyet, og prosjektet vil bli videreført i 2023