50 millioner passasjerreiser. 600.000 avganger og landinger. 50.000 overflygninger. Det går ikke rundt av seg selv. Nå trenger Avinor flere smarte hoder. Er du en av dem?

– Oi, se her! Dette systemet har jeg laget. Det er faktisk første gang jeg ser det i full størrelse.

Like ved bagasjebåndene på Oslo lufthavn har George Lee fått øye på en skjerm. Han jobber som systemutvikler i Avinor. I dag har han sammen med kollega Caroline Jacobsen tatt turen til Oslo lufthavn for å snakke om løsningene de jobber med daglig.

Nå står de to systemutviklerne og klikker seg rundt på skjermen, som byr på så godt som alt passasjerene trenger av opplysninger – fra hvordan du kommer deg raskest inn til Oslo til hvor du finner ulike servicetilbud på flyplassen. Skjermen er velkjent, for som George selv utbrøt er det han som står bak systemet.

– En givende jobb

Avinor har det siste året satset stort på teknologidivisjonen sin, som i dag fremstår som en samlet og sterk divisjon. De som arbeider her, pusher stadig teknologiens grenser og tar for seg hele passasjerreisen fra lenge før du ankommer flyplassen til du lander trygt på din endedestinasjon. George og Caroline jobber i avdelingen for digitale tjenester. Der utvikler de blant annet nettsider, app og løsninger for parkering og lading av elbiler.  

De er også systemutviklere, men jobber i flynavigasjonstjenesten til Avinor på Norges største kontrollsentral i Røyken. Begge trekker frem det gode arbeidsmiljøet som noe av det beste med jobben.

– Det er et knallbra miljø, konstaterer André.

Han har jobbet i Avinor i 14 år og har ingen planer om å gi seg med det første.

– Det at det er en samfunnsnyttig og sikkerhetskritisk jobb var det viktigste trekkplasteret for meg. Jeg kom fra en jobb som spillutvikler og ønsket nye utfordringer. Det har jeg virkelig fått her.

Lærer noe nytt hver dag

Enkelt forklart er jobben til André og John Håvard å utvikle systemer som brukes av flyvelederne til å holde flyene separert i lufta og sørge for en trygg og effektiv reise gjennom luftrommet. De navigerer i en teknologi som forandrer seg i rakettfart, og det er derfor viktig å holde seg oppdatert.

Kan luftfarten bli bærekraftig?

Bærekraft er kanskje ikke det første man forbinder med Avinor, men her gjøres det mye. Blant annet jobbes det med elektrifisering av luftfarten, og både Caroline, George, André og John Håvard løser oppgaver som skal gjøre en ellers grå bransje grønnere.

– Vi er avhengige av luftfarten, og da handler det om å finne de beste løsningene for hvordan vi kan gjøre det så bærekraftig som mulig, sier George.

– Vi gjør mye testing og bidrar blant annet til å elektrifisere bilparken på flyplassene. Jeg har også jobbet med å utvikle et elbilladesystem, legger Caroline til.

Også i Røyken jobber de med løsninger som kan skape en grønnere luftfart.

– Flytrafikk har et dårlig rykte, men Avinor tar virkelig tak. Vårt bidrag er effektive flykontrollsystemer. Blant annet jobber vi med å optimalisere avganger og landinger, noe som fører til mindre bruk av drivstoff, forteller André.

God miks av ansatte

John Håvard forteller videre at strukturen på arbeidsplassen lar de ansatte dyrke hverandres styrker.

– Vi er en god blanding av nyutdannede og erfarne utviklere, og har et miljø som gir begge grupper mulighet til å blomstre. Det er høy vilje til å løfte de nye, og en god arena for de med lang erfaring til både å bidra og lære nye ting.

– Det er rom for å få, og ta, ansvar for de som ønsker det, legger André til.

Beliggenheten til kontrollsentralen på Røyken og nærheten til det operative miljøet er også pluss i boka for både André og John Håvard.

– Jeg ønsket å jobbe utenfor Oslo, og for meg som bor i Bærum er det fint med kort reisevei mot køen, sier John Håvard.

André legger til at de har stor fleksibilitet med mulighet for hjemmekontor. Og på kontoret kan de nyte moderne lokaler med store lab-arealer og felles kantine.

– Ikke minst er det en trygg arbeidsplass. Uavhengig av om det er ti eller 300 fly i lufta, må all teknologi fungere.