Vinterdrift på norske lufthavner

Snø, sludd, is og skiftende temperaturer rundt null grader stiller høye krav til både sikkerhet og effektivitet i Avinors arbeid ute på lufthavnene.

Fly kommer ikke med piggdekk, og det er strenge krav til tilstanden på rullebanen for at et fly skal kunne lette og lande. Dermed må forholdene på rullebanen ofte forbedres vinterstid og fly må rett og slett vente, akkurat som du må når du havner bak brøytebilen på vei til flyplassen. Dette kan skape litt kø, men det er verdt ventetiden. Man ønsker ikke ulykker, verken for billister eller flypassasjerer. 

For Avinor handler vinterdrift om å holde flytrafikken i gang – selv under krevende forhold. Gjennom rutiner, sikkerhetsprosedyrer og presisjon får vi flyene til å gå, også under forhold der mange av våre europeiske kolleger hadde gitt opp for lengst. Samtidig er vinterdrift på norske lufthavner et omfattende arbeid som gjør at enkelte operasjoner rett og slett tar litt lengre tid enn ellers. 

Sikkerhet først – alltid

Det finnes ingen snarveier i vinteroperasjoner. Når rulle- og taksebaner må brøytes, skrapes eller behandles med kjemikalier, må flytrafikk midlertidig stanses eller organiseres på en måte som gjør arbeidet mulig å gjennomføre uten risiko. 

Det burde være selvforklarende, men fly og brøytebiler kan aldri befinne seg på rullebanen samtidig. Før arbeidet med å forbedre forholdene på en glatt eller nedsnødd rullebane kan starte, må det derfor legges til rette for et opphold i trafikken. Dette gjøres i tett samarbeid med flysikringstjenesten. 

Dette kan skje på ulike måter: 

• Ved å bruke en annen rullebane i perioden arbeidet utføres, der det er mulig – slik som på Oslo lufthavn, som har to rullebaner.
• Ved å gi fly venteposisjoner og legge fly i luften i et såkalt ventemønster til det er klart.
• Ved å utnytte naturlige pauser uten trafikk. 

Alt er nøye timet og tilrettelagt for å kunne gjennomføre arbeidet raskt, effektivt – og viktigst av alt trygt. Og nei, ingen av disse prosessene er synonymt med at flyplassen stenges. 

Brøyteballetten på rullebanen

Når forberedelsene er gjort, overleverer flytårnet rullebanen til brøyteleder – og «brøyteballetten» setter i gang. Flere av verdens største brøytekjøretøy og snøfresere ruller ut i formasjon og arbeider seg raskt og effektivt nedover rullebanen. 

Arbeidet på banen består blant annet av: 

• Brøyting, skraping og fresing av is, snø og slaps
• Utlegging av kjemikalier ved behov for å sikre tilstrekkelig friksjon på rullebanen 

På de største lufthavnene er rullebanene ofte rundt tre kilometer lange, men det tar normalt bare rundt 12 minutter med aktiv brøyting å rydde én rullebane helt fri for snø når arbeidet først settes i gang. 

Når banen igjen er klar til bruk, overleveres den tilbake til flytårnet sammen med siste status for friksjon. Koordineringen mellom brøytemannskapene og flysikringstjenesten er så presis at flytrafikken kan gjenopptas umiddelbart. Ofte er første ankomst allerede bare få minutter unna idet rullebanen meldes klar. 

Men på dager med vedvarende nedbør må denne prosessen gjentas mange ganger i løpet av et driftsdøgn. Hver runde innebærer ny planlegging og korte, nødvendige opphold i trafikken. I tillegg til rullebanene må også taksebaner, flyoppstillingsplasser og områdene rundt terminalene brøytes slik at fly også kan komme seg til og fra gate.  

Siste stopp før take off 

På vinterdager med snø, sludd eller minusgrader må alle fly også gjennom de-ice før avgang. De-ice, eller avising på godt norsk, innebærer at is, rim og snø fjernes fra flyets vinger og overflater ved at det påføres væske som også hindrer ny isdannelse. 

Avhengig av blant annet flyets størrelse er også dette en tidkrevende, men helt nødvendig sikkerhetsprosedyre. På de største flyplassene med mange hundre flybevegelser i døgnet sier det seg selv at også dette arbeidet tar tid – spesielt når mange fly skal behandles samtidig eller værforholdene er krevende. 

Men dette skal ta tid – fordi det skal gjøres grundig og riktig. 

Snøen kommer ikke ferdig brøytet 

Selvom flyselskap tar høyde for at vinterdrift innebærer mer omfattende prosesser i sine vinterprogram er heller ingen vinterdag lik. De fleste vinterdager håndteres uten større konsekvenser for flytrafikken, men når vi får dager der nedbørsmengdene eller temperaturen gjør forholdene ekstra utfordrende kan det oppstå forsinkelser, selv om alle involverte jobber så effektivt som mulig. 

Heldigvis betyr ikke det at sikkerheten er truet – snarere tvert imot. Forsinkelsene på typiske snødager er et resultat av nettopp de tiltakene som sørger for at du er trygg når du skal ut og reise med fly på vinteren. 

Skal du ut og fly på en dag med mye snø eller krevende vintervær, utspiller et av samfunnets mest avanserte sikkerhetsarbeid seg i sanntid rundt deg. Litt ekstra tålmodighet er derfor en god følgesvenn på slike dager. Vinterdrift er et samspill mellom mange aktører – på bakken, i kontrolltårnene og i lufta – der alle arbeider mot samme mål: å ivareta din sikkerhet og å få flyene fram, i den rekkefølgen. 

Vinterdrift handler om mye mer enn brøyting og avising. Det handler om samspill, presisjon og tillit – et intrikat samarbeid mellom mennesker, systemer og rutiner som kan beskrives som en koreografert dans. Så neste gang du sitter ombord i et fly og brøytetoget passerer kan du tenke på at det er verdens beste vintertjeneste som er i aksjon.