Avinor tester AI for å forutsi rullebaneforhold

Avinor utvikler en AI-modell som skal predikere hvordan friksjonen på rullebaner utvikler seg opptil seks timer fram i tid. Ved å kombinere operativ erfaring, robuste data og bruk av kunstig intelligens, er målet å utvikle en prediktiv beslutningsstøtte for å forbedre sikkerheten og redusere miljøpåvirkningen, uten å flytte ansvaret bort fra brøytelederne. 

Kjemikalieutlegg og sand er et sentrale virkemidler i vinterdriften ved norske lufthavner. Når mekanisk brøyting og sweeping (børsting) ikke er tilstrekkelig, må kjemikalier brukes for å sikre nødvendig friksjon på rullebanen. Tiltaket er helt nødvendig for flysikkerheten og for å opprettholde regulariteten, men er både kostbart og belastende for miljøet.

– Vi ønsker ikke å bruke mer kjemikalier enn nødvendig, men vi går aldri på kompromiss med sikkerheten. Innenfor disse rammene ser vi likevel at det er rom for forbedring, da selv små forbedringer kan få en stor effekt totalt sett, sier fagsjef plasstjenester i Avinor, Stig Jone Nevland.

Krevende vurderinger i marginale forhold
Beslutningen om når kjemikalier skal legges ut tas av erfarne brøyteledere med høy kompetanse ved hver lufthavn. De må kombinere værmeldinger fra flere kilder, friksjons- og banemålinger, tilbakemeldinger fra flyoperatører, visuelle inspeksjoner og lokal erfaring.

I tillegg må de ta hensyn til trafikkmengde, tidspunkt for de mest kritiske periodene og at et kjemikalieutlegg på store lufthavner tar tid å gjennomføre. Når kjemikalier først er lagt ut, må effekten overvåkes kontinuerlig.

– Små endringer i temperatur, nedbørstype eller timing kan gi store utslag i friksjonen, særlig rundt nullgraders- passeringer eller ved fare for underkjølt regn. Både for tidlig, for sent eller feil dimensjonert bruk av kjemikalier kan få uønskede konsekvenser, sier Nevland.

AI som støtte, ikke erstatning
AI‑modellen er utviklet for å støtte brøytelederen i disse krevende vurderingene.

– Målet med AI‑modellen er å utvikle et støtteverktøy som gir bedre oversikt over hvordan rullebaneforholdene sannsynligvis vil utvikle seg, ikke å erstatte faglige vurderinger eller operativt ansvar. Det er alltid brøytelederen som tar den endelige beslutningen, understreker Myrvold.

Modellen bygger på værdata som temperatur og nedbør, friksjonsmålinger, historiske kjemikalieutlegg, segmentering av rullebanen og trafikkbelastning.