SESAR - Europas store innovasjonsdrivar for lufttrafikk
Bak kvar flyreise ligg det ein enorm europeisk felles innsats - både i det daglege arbeidet og i all utvikling som skjer i bakgrunnen. Mobilitet kjenner ingen landegrenser. Fly reiser gjennom fleire land på kort tid, og lufttrafikkstyringa må fungere som eitt samanhengande system. Difor har Europa etablert eit felles europeisk luftrom, som sikrar at vi har felles konsept, felles tekniske løysingar og felles standardar: Single European Sky. Avinor er ein aktiv del av dette samarbeidet.
I sentrum av utviklinga står Single European Sky ATM Research - betre kjend som SESAR. Dette er Europas største satsing for å modernisere lufttrafikkstyringa. Her blir det utvikla alt frå nye operative konsept til neste generasjons digitale verktøy for flygeleiarane.
Kva betyr dette i praksis?
- Meir effektiv bruk av flyplassane og luftrommet: Flya kan planleggjast smartare og fly meir direkte, og kapasiteten på flyplassane kan aukast utan å bygge ny fysisk infrastruktur, som til dømes ein ny rullebane eller terminal.
- Auka tryggleik: Beslutningsstøtte og automatiserte funksjonar reduserer risiko.
- Lågare klimaavtrykk: Kortare ruter, mindre ventetid og betre koordinering gir lågare utslepp.
- Betre utnytting av teknologi: Digitalisering og automatisering opnar for nye typar tenester.
SESAR utviklar løyseingar som vil forme korleis vi flyg i tiåra framover.
Frå idé til praksis: vegen gjennom forsking og teknologiutvikling
Ein viktig del av SESAR er at ideane faktisk blir testa og vidareutvikla til eit nivå der dei kan takast i bruk i operativ drift. Derifrå går utviklinga vidare til konkrete system, prosedyrar og verktøy som kan takast i bruk av flygeleiarar, pilotar og luftfartsaktørar over heile Europa. Dessutan legg resultata til rette for eit felles europeisk rammeverk som dannar grunnlag for nasjonal og internasjonal lovgiving.
Avinors rolle: aktiv deltakar og viktig samarbeidspartnar
Som ein sentral aktør innan luftfart har Avinor lenge vore ein deltakar i SESARs forskjings- og innovasjonsprosjekt. Samarbeid med europeiske tenesteytarar, industribedrifter og forskingsmiljø har vi blant anna bidrege til følgjande prosjekt:
Avansert luftromsadministrasjon
Prosjektet PJ08 AAM handla om å gjere europeisk luftrom meir fleksibelt, slik at «luftromskartet» kunne justerast etter kvar trafikken faktisk går, i staden for å bruke like faste inndelingar heile tida. Det utvikla og testa metodar og verktøy for å endre sektorgrenser og mellombelse luftromsområde meir dynamisk, også med betre handtering av militær aktivitet og ver som flyttar seg. Målet var å fjerne flaskehalsar og omvegar – og dermed redusere forseinkingar, drivstoffbruk, og utslepp.
Kontroller arbeidsposisjon / Menneske-maskin-grensesnitt
Prosjektet PJ16 CWP/HMI handla om å gjere flygeleiarane sin arbeidsstasjon meir moderne og redusere utviklings- og driftskostnader utan å gå på kompromiss med tryggleiken. Dette ved å utvikle eit “virtuelt senter”-konsept der sjølve skjerm-/arbeidsstasjonen kunne skiljast frå datasenteret som leverer data (meir fleksibel drift og enklare å dele ressursar), og teste nye måtar å jobbe på i grensesnittet (HMI), som meir intuitive inputmetodar og “thin client”-teknologi for å auke produktiviteten og redusere belastning/stress.
Auka rullebane- og flyplasskapasitet
Prosjektet PJ02 EARTH handla om å få flyplassar til å handtere fleire avgangar og landingar med dei rullebanene dei allereie har, sidan det ofte er vanskeleg å bygge nye. Det jobba med å forbetre reglar og prosedyrar for avstand mellom fly (bl.a. på grunn av turbulens/vind), og tok omsyn til vêr, støy og miljø, slik at kapasiteten kunne aukast utan at tryggleiken blei dårlegare. Målet var mindre kø og forsinkelsar, samt lågare drivstoffbruk og støy.
Total flyplassforvaltning (TAM)
Prosjektet Total Airport Management (TAM) handla om å få alle som driv ein flyplass (flyplass, flyselskap, flysikring m.fl.) til å jobbe etter same oppdaterte “plan for dagen”, slik at ein får felles situasjonsforståing og færre misforståingar. Det bygde vidare på Airport Operations Plan (AOP) og deling av informasjon med resten av flytrafikksystemet (nettverket) slik at drift kunne bli meir proaktiv (førebyggje problem) i staden for å “sløkke brannar” når ting allereie har gått gale. Målet var meir føreseieleg og effektiv drift, raskare tilbake til normal drift ved avvik, og betre oppleving for både flyselskap og passasjerar gjennom mindre forseinkingar.
Total flyplassstyring (Bølge 2)
Som oppfølging av TAM-prosjektet utvikla og testa dette prosjektet digitale verktøy som dashboards og scenariobaserte analysar («what-if») for å handtere avvik som vær og kapasitetsproblem, og forbetre punktlegheit og robustheit – også ved å knyte regionale flyplassar betre inn i resten av nettverket.
Flyplass luftside og rullebane gjennomstrøyming (Bølge 2)
Prosjektet PJ.02-W2 AART handla om å få flyplassar til å handtere fleire landingar og avgangar tryggare og meir føreseieleg, spesielt der det ofte blir kø og forseinkingar. Det gjorde dette ved å utvikle og teste ein “verktøykasse” med mange små forbetringar (32 løysingar), som betre inn- og utflygingsprosedyrar (bl.a. GNSS-baserte prosedyrar), smartare avstandsreglar mellom fly, og betre løysingar for mindre flyplassar og dårleg sikt. Målet var meir kapasitet og robust drift med lågare miljøbelastning, samtidig som tryggleiken blei ivareteken.
Fjernkontrolltårn for fleire flyplassar
Prosjektet PJ05 Remote Tower for Multiple Airports handla om å la flygeleiarar styre flytrafikken på fleire flyplassar på avstand frå eitt felles kontrollrom, ved å erstatte utsikt frå tårnvindauget med kamera og skjermar. Målet var å bruke flygeleiressursar meir effektivt (én flygeleiar kan handtere opp til fleire små flyplassar når trafikken er låg), slik at det blir billegare å drive tårntenester og lettare å halde mindre flyplassar opne eller utvide opningstider.
Digitale teknologiar for tårn
Som oppfølging av prosjekt PJ05 handla prosjektet Digital Technologies for Tower (PJ05‑W2 DTT) om å gjere kontrolltårn meir «digitale», slik at flygeleiarar kunne styre trafikk på éin eller fleire flyplassar frå eit felles fjernstyrt kontrollrom i staden for å sitje i tårnet på kvar flyplass. Det testa òg nye og meir intuitive måtar å jobbe på i tårna – til dømes betre skjermløysingar og moderne menneske‑maskin‑grensesnitt, inkludert bruk av teknologi som kan hjelpe flygeleiarane å ha betre oversikt. Målet var tryggare og meir effektiv drift, spesielt ved varierande trafikk og på mindre flyplassar, med meir fleksibilitet i korleis ein bemannar og organiserer tårntenesta. Les meir om korleis Avinor har teke i bruk «digital towers»-teknologi her.
iSNAP - iTEC SkyNex ATC plattform
iSNAP er eit SESAR-prosjekt som moderniserer vår neste generasjons plattform for lufttrafikkstyring iTEC SkyNex slik at flysikringstenester kan leverast meir fleksibelt – uavhengig av kvar datasystema fysisk står (ein «virtuell kontrollsentral»). I praksis betyr det at kontrollsentralar kan delegere/overføre ansvar for luftrom mellom seg (også på tvers av land) ved å kople flygeleiar-arbeidsplassar til riktig datakjelde på ein trygg måte, slik at ein kan handtere toppar, bemanning og avvik betre. Målet er betre tryggleik, robustheit og skalerbarheit i flytrafikkstyringa, slik at tenesta kan tilpassast behovet raskare når trafikken endrar seg.
Eit sterkare europeisk samarbeid gir betre norsk luftfart
Vi skal òg framover vere ein aktiv deltakar i SESARs forsking- og innovasjonsarbeid. Å vere med i dette samarbeidet betyr at Noreg:
- Får tidleg tilgang til ny kunnskap og nye løysingar
- Kan bidra med erfaringar frå eit krevjande og høgteknologisk luftrom
- Sikrar at norske behov blir høyrde i europeiske avgjerder
På denne måten skal vi vere med på å forme grunnmuren for trygg, effektiv og moderne luftfart - òg for Noreg.