Investor-FAQ

Introduksjon
I dette dokumentet presenterer Avinor ofte stilte spørsmål, inkludert våre svar, når informasjonen er relevant for eksterne interessentar med interesse i Avinor, frå eit investorperspektiv.
Den primære måten å bli kjent med Avinor på, er å følge våre kunngjeringar til kapitalmarknaden, vår selskapsnettstad – særleg investorseksjonen der dette FAQ-dokumentet er det nyaste verktøyet for å auke openheita. Avinor har òg ei betydelig tilstedeværelse på sosiale medium.
Dette er eit dynamisk dokument som vil bli oppdatert på ein uregelmessig basis, når det er ny informasjon, med venta generell investorinteresse, å dele.
Finansiell informasjon
Justeringa er knytt til klassifisering av terminenergiavtalar brukt for sikring av kraftprisar. Med verknad frå Q4-22 har sikringsavtalane blitt rekna som finansielle postar og er ikkje lenger driftsutgifter der dei tidlegare har vore inkludert i utrekninga av EBITDA. På dette grunnlaget blei samanlikningstal for EBITDA Q1-22 justert i Q1-23-rapporten. I praktiske termer hadde Avinor ein betydeleg positiv verdi knytt til terminenergiavtalane i Q1-22. Sidan denne posten ikkje lenger blir rekna som operasjonell, men som finansiell, har posten blitt fjerna frå den historiske EBITDA til finansseksjonen i reskontoen.
Miljø
Som eit bakteppe har Avinor vore ein tidleg aktør innan SAF-feltet i fleire år.Allereie i 2013 presenterte Avinor ein studie som foreslo at det var tilstrekkelege sideelvar og restar frå norsk skogbruk til å produsere SAF som tilsvarar rundt 30 % av jetdrivstoff-forbruket i norsk luftfart (innenriks og internasjonalt kombinert) innan 2030.Norske styresmakter tok tak i studiet og etablerte hovudkonklusjonen som eit mål for luftfartssektoren i Noreg, godkjent av Stortinget.
Likevel blir denne ambisjonen ikkje lenger sett på som innan rekkevidde.Det norske mandatet som starta på 0,5 % avansert biojet i 2020 er framleis på same nivå.Eit forslag om å auke til 2 % frå 01.07.2023 blir diskutert.Men i eit lengre perspektiv er det antyda at Noreg truleg vil tilpasse seg det europeiske mandatet som for tida er under trilogforhandlingar mellom EU-institusjonane (2 % i 2025, 5 % i 2030 og gradvis auke til 63 % eller høgare mot 2050).
Eit mykje høgare mandat i Noreg ville ha utgjort ein betydeleg ulempe for innanrikske transportørar, og ville ha kravd statlege insentiv.Det er noko frivillig opptak i tillegg til dette, og Avinor har til hensikt å arbeide for å auke etterspurnaden / frivillig opptak frå offentlege og private organisasjonar, men det gjenstår å sjå kva volumer som kan oppnåast utover mandat.
Styring og eigarskap
Desse emna er hovudsakleg dekt i den såkalla “Paragraf 10-planen”. Den tidlegare Paragraf 10-planen er tilgjengeleg her, men den er diverre berre tilgjengeleg på norsk. På våre norske sider, har den gjeldande planen òg blitt publisert. Den engelske omsetjinga av den gjeldande planen er under publisering. Ver vennleg og sjekk lenkja til den engelske sida om ei veke eller så. Eg vil sende den til deg direkte når eg sjølv får tak i den engelske omsetjinga. Det er to tilleggspolicyar som er relevante for norsk luftfart, som eg vil rettleie deg til:
1: Stortingsmeldinga Nasjonal Transportplan for 2022 – 2022. Den skisserer politiske mål for transportsektoren generelt, som òg er relevant for Avinor
2: Stortingsmeldinga om statleg eigarskapspolitikk, gitt ut hausten 2022.
Overvaking og kontroll av Avinor sine aktivitetar/operasjonar blir handtert av Luftfartstilsynet. Styringa av Avinor er organisert gjennom årlege generalforsamlingar, kvartalsvise møte med eigaren og det faktum at styreleiar er valt av eigaren. Avinor har eit profesjonelt styre der samansettinga vert avgjort av den årlege generalforsamlinga, som i praksis er Samferdselsministeren. Tilsette sine representantar i styret for Avinor er ikkje valt av den årlege generalforsamlinga.
Sjå denne lenkja for fleire detaljar om vår selskapsstyring.