
Frå teater til flygeleiar
Jan Magne valde flygeleiarutdanninga, og har aldri angra.

Då Jan Magne var ferdig med vidaregåande, ønskte han å satse på teaterutdanning. Ei annonse for flygeleiarutdanninga i Avinor Flysikring endra karriereplanane hans. No jobbar 29-åringen som flygeleiar i tårnet på Stavanger lufthamn, Sola, og han har ikkje angra eit sekund.
Vi møter flygeleiar Jan Magne Steine i tårnet på Stavanger lufthamn, Sola ein solfylt fredag i november. I bakgrunnen høyrer vi ein flygeleiar-kollega gi klarering til ein KLM-maskin på veg til Amsterdam. -KLM 1200, cleared for take-off on runway 18. Klareringa frå flygeleiaren vert gitt på ein roleg, tydeleg og betryggande måte, heilt etter boka. Like etterpå skimtes eit militærfly frå NATO i horisonten, som held på med treningsrundar, såkalla touch and go. Dette skjer samtidig medan helikoptertrafikken til oljeplattformene i Nordsjøen tek av og landar ved lufthamnens andre rullebane. Med andre ord, ein heilt vanleg dag på lufthamna i Norges oljehovudstad.
- Det at vi har aktiv trafikk på to rullebaner som kryssar kvarandre her på Sola lufthamn (også kjend som «samtidige operasjonar» på fagspråket), er nok spesielt i norsk samanheng. Det gjer at vi må vere ekstra fokuserte, samtidig som det gjer arbeidskvardagen variert og interessant. Her får eg rett og slett brukt heile spekteret av ferdigheiter, som eg trente på under utdanninga, forklarer Jan Magne.
Flygeleiar-yrket var ikkje gutedraumen
Då karrierevegen skulle stakast ut, var det ikkje flygeleiar som i utgangspunktet stod øvst på lista over utdanningar han kunne tenke seg.

- Eg hadde eigentleg tenkt meg ein karriere innanfor teater, og var på opptak til den prestisjefylte skulen Liverpool Institute of Performing Arts i England. Då eg ikkje kom inn på den skulen, prøvde eg litt forskjellige ting, før eg tilfeldigvis såg ei annonse for flygeleiarutdanninga i Avinor Flysikring. Då var det berre å «hoppe i det» og søkje, sjølv om eg var førebudd på at nålauga for å komme inn var trangt. Det verste som kunne skje, var jo at eg fekk eit «nei», så det var ikkje noko å tape ved å søkje fortel Jan Magne.
Ingen dag er lik for luftas dirigentar

Etter første året på flygelederutdanninga, begynte Jan Magne på den obligatoriske opplæringa ved ei operativ eining, før han kunne kalle seg for utsjekka flygeleder. Opplæringstida varte i eit drøyt år, og er også kjent som «on the job training». Tenesta gjennomførte han ved Tromsø lufthamn, Langnes, der han totalt jobba i to og eit halvt år. Etter dette fekk Jan Magne jobb som flygeleder ved Alta lufthamn, før han sette kursen mot Stavanger lufthamn, Sola, der han no jobbar.
- Det som er flott med flygelederyrket, er at ein kan få moglegheit til å jobbe på forskjellige stader. Yrkesmessig har dette gjeve meg nyttig erfaring, til dømes frå Nord-Noreg, der vêrforholda kan endre seg fort. Det gjør at ein raskt må endre på planane ein hadde lagt tidlegare på dagen. Det som er godt, er at ein i utdanningsløpet blir grundig opplært, slik at ein veit korleis ein skal handtere forskjellige situasjonar, reflekterer Jan Magne.
Saman om å løyse eit viktig samfunnsoppdrag
Ifølgje Jan Magne, fører flygelederyrket til at ein blir godt samansveisa og trygg på kollegaene sine. Dette kjem godt med når ein skal sørgje for at tusenvis av passasjerar skal kome seg trygt fram kvar dag, heile døgnet.
- Nokre av mine beste vener har eg i flygelederyrket. Det som er flott, er at vi er mange forskjellige typar menneske som jobbar som flygeleiarar, og det er derfor rom for å vere seg sjølv.

- I og med at flygeleiarjobben er med på å løyse eit viktig samfunnsoppdrag, må vi vere innstilte på å jobbe turnus. Dette inneber å jobbe nokre kveldar, netter, helger og heilagdagar. Når det er sagt, synest eg dette er ei veldig grei ordning, for totalt sett får vi minst like mykje fri som andre yrkesgrupper. Nyleg fekk eg til dømes høve til å reise på ferie til New Zealand med gode kollegaer utanfor høgsesong. Samstundes får eg høve til å dyrke teaterhobbyen min ved sida av flygeleiarjobben. Ein ting eg ikkje tenkte på før eg søkte på flygeleiarutdanninga, men som eg verdset i dag, er at ein ikkje treng å ta med seg jobben heim etter at ein er ferdig for dagen, seier Jan Magne.
På spørsmål om kva råd han vil gi potensielt nye kollegaer, som vurderer å søke på flygeleiarutdanninga, svarar Jan Magne kontant:
«Hopp i det – det er ingenting å frykte!»
Les meir om kvardagen som flygeleiar

“Då var det berre å «hoppe i det» og søkje, sjølv om eg var førebudd på at nålauget for å kome inn var trongt.”