Forurensing

Utslipp til vann og grunn

Aktiviteter ved lufthavnene skal ikke medføre ny grunnforurensning eller redusert tilstand i vannmiljøet. Dette innebærer et kontinuerlig arbeid med å overvåke og redusere utslipp av avisingskjemikalier.  

Bruk av avisingskjemikalier er helt nødvendig for å redusere is og snø på fly og rullebane, slik at forholdene er i henhold til sikkerhetsreglene. Avrenning og spredning av avisingskjemikalier fra lufthavnens områder kan påvirke naturens tåleevne og nedbrytningskapasitet, da både fly- og baneavisingskjemikalier krever oksygen ved biologisk nedbrytning.  

Forbruket av avisingskjemikalier ved lufthavnene overvåkes fortløpende. Ved lufthavner med høyt forbruk og sårbare resipienter vurderes avbøtende tiltak. Eksempler på slike tiltak er endring i brøytemønster, økt bruk av strøsand, bortkjøring av snø fra snødeponi og mer bruk av mekanisk arbeid. Mengdene avisingskjemikalier som benyttes per år varierer med vær- og temperaturforhold, samt totalt antall flyavganger. 

Alle Avinors lufthavner har gyldige utslippstillatelser i henhold til forurensningsloven. Disse regulerer bruken av kjemikalier og stiller krav til beredskap ved akuttutslipp, samt til miljørisikovurderinger. Avinors utslippstillatelser er tilgjengelige på https://www.norskeutslipp.no/ under Landbasert industri – Flyplass. I flere av lufthavnenes utslippstillatelser stilles det krav til omfattende undersøkelser av resipientforholdene som skal sikre at kravene i vannforskriften/EUs vannrammedirektiv tilfredsstilles. Rapporter fra gjennomførte undersøkelser finnes her

Avinor jobber for at belastningen på miljø rundt lufthavnene er så lav som mulig. Dette skal oppnås gjennom systematisk arbeid, gode vedlikeholdsrutiner og beredskapssystemer. 

Avinors anskaffelser og innkjøp av kjemikalier  

Avinor stiller miljøkrav i anskaffelser og i kontrakter. Dette betyr blant annet at materialer og produkter på våre lufthavner ikke skal inneholde stoffer som står på listen over kjemikalier som blir regnes for å utgjøre en alvorlig trussel mot helse og miljø (den norske prioritetslista). Mindre tilstedeværelse av slike stoffer på lufthavnene betyr også mindre potensielle utslipp av disse stoffene til miljøet. 

Til baneavising benyttes stoffer med den laveste miljøbelastningen av tilgjengelige baneavisningskjemikalier. 

PFAS

Det er økende bekymring knyttet til PFAS fordi stoffene brytes svært langsomt ned i naturen, har tendens til å spres i miljøet, oppkonsentreres i levende organismer og kan være helseskadelige. Avinor har siden 2001 benyttet PFOS-fritt brannskum og siden 2012 benyttet brannskum helt uten fluorforbindelser. Som enkelttiltak er dette noe av det viktigste Avinor har gjort for å redusere utlekking av PFAS. Internasjonalt finnes det lufthavner som fremdeles benytter PFAS-holdig slukkeskum. Historisk bruk har ført til forurensning i grunnen på Avinors lufthavner og dette bidrar fremdeles til at noe PFAS lekker ut i naturen omkring lufthavnene.  

I Avinors klima- og miljøstrategi fra 2023, ble det vedtatt et langsiktig mål om at «Avinor skal bidra til den nasjonale målsetningen om å redusere utslipp av PFAS», og et kortsiktig mål om å «Rydde i PFAS-forurensede områder i henhold til pålegg fra Miljødirektoratet.» I praksis betyr det kortsiktige målet at det skal gjennomføres opprydning av PFAS-forurensede lokaliteter ved to lufthavner per år i tidsrommet 2023 - 2027. Dette skal måles med to KPIer:  

• Antall lokaliteter (lufthavner) hvor tiltak er gjennomført.  

• Mengde PFAS (kilo) tatt ut av kretsløpet ved fjerning eller spredningsreduserende tiltak.  

Avinor har etablert et eget PFAS-program som har ansvar for kartlegging, utarbeidelse av tiltaksplaner og opprydninger etter pålegg fra Miljødirektoratet. Til grunn for programmets arbeid ligger at de samlede utslippene av PFAS fra Avinors lufthavner skal reduseres så langt det lar seg gjøre (jamfør krav i pålegg fra Miljødirektoratet). Målsetningen er å fjerne PFAS, eller redusere spredning, fra de mest forurensede områdene ved 13 prioriterte lufthavner innen 2027. Prioriteringen baserer seg på samlerapporten fra 2019 som ble utarbeidet etter pålegg fra Miljødirektoratet. Figuren under viser tiltak som frem til nå er gjennomført ved Avinor sine lokaliteter (Figur 1). 

Tiltakene gjennomført til nå (inkl. pågående arbeider i 2025) på overnevnte lufthavner har fjernet eller redusert spredning fra 245 kilo PFAS, i hovedsak med graving og deponering (figur 2). Alle massene er levert til deponi med særskilt tillatelse til mottak av PFAS-forurensede masser. 

Avinor arbeider også med å øke egen kunnskap om nye og relevante tiltaksmetoder for PFAS-forurenset jord og/eller vann. Avinor har som målsetning å kunne ta i bruk andre tiltaksmetoder enn det som frem til nå er benyttet (vannrensing/graving og deponering), slik at opprydningen kan gjennomføres mer kostnadseffektivt uten at dette går på bekostning av miljøeffekt.  

Avinor har en regnskapsmessig avsetning som skal reflektere de forventede kostnadene knyttet til arbeidet med, og opprydning i, PFAS-forurensede lokaliteter. Avsetningen er heftet med stor usikkerhet, og oppdateres fortløpende ettersom ny kunnskap kommer til. Endrede krav, grenseverdier og rammebetingelser fra myndighetene vil kunne påvirke kostnadene knyttet til PFAS-arbeidet. Pr. Q2 2025 er avsetningen på 775 millioner kroner. 

Les mer om Avinors arbeid med PFAS-opprydding her.

Fly- og helikopterstøy (Noiseboyz) 

Støy er uønsket lyd, og regnes som forurensning etter forurensningsloven. Støy fra lufthavnene skyldes i hovedsak fly og helikoptre som lander, tar av eller takser.  

Avinor gjennomfører regelmessige støykartlegginger på alle Avinors lufthavner, og registrerer trasébruk ved de store lufthavnene. Avinor arbeider aktivt for å begrense støybelastningen (fra fly- og helikoptertrafikk) for bosatte i lufthavnenes nærområder. 

Flystøyeksponering er avhengig av flytyper, trafikkmengde, rullebanebruk, trasévalg, og trafikkens døgnfordeling. Utover støykartlegginger er Avinors viktigste verktøy trafikkstyringen og justering av inn- og utflygningsprosedyrer. Satellittbaserte prosedyrer er et vesentlig virkemiddel i denne sammenhengen og vil benyttes som tiltak i årene framover. Det viktigste verktøyet for å hindre økt flystøyeksponering i boligområder er flystøysonekart som beskriver det fremtidige støybildet. Kommunene har plikt til å bruke disse kartene i sin arealplanlegging, samtidig som Avinor i sitt arbeid skal vurdere kommunenes arealplaner.  

Innføring av helikoptertypen Sikorsky S-92 til offshoretransport har medført en vesentlig økning i flystøybelastningen ved enkelte lufthavner. Tiltak med å forbedre dette er høyt prioritert, bl.a. gjennom opprettelsen av et nasjonalt helikopterstøyutvalg hvor relevante aktører er samlet. Utvalgets primære oppgave er å dele informasjon og gi råd om støysituasjonen omkring berørte lufthavner, med mål om å finne støyreduserende tiltak.  

Stortinget vedtok i 2012 at de nye F-35 jagerflyene skal stasjoneres på Ørland. Fire av flyene skal stasjoneres på Evenes i en base for Quick Reaction Alert (QRA) og høy luftberedskap (HLB). Stortingets vedtak innebærer en gjenopptagelse av Evenes som permanent militær Flystasjon.  

Det er påvist at F-35 ved avgang påfører områdene rundt terminalbygget støynivåer over LpASmax på 115 dBA, som i den statlige reguleringsplanen ansees å kunne være hørselskadelig. De høye støynivåene oppstår i forbindelse med avgang med F-35 med etterbrenner. Avinor arbeider med tiltak for å skjerme passasjerer, ansatte og andre besøkende til lufthavnene mot den hørselskadelige støyen.  

Her finner du info om støysonekart.